Musikk og mestring.

 

Agnete Fossbakk, cand.med.

 

Musikk er en naturlig del av menneskelig kultur som finnes i alle samfunn. Samtidig er det å spille musikk noe av det mest komplekse og kognitivt krevende hjernen kan utføre. Å spille et instrument krever samarbeid mellom den delen av hjernen som oppfatter omgivelsene, sensorisk korteks, og den delen som styrer bevegelser, motorisk korteks. På veien mellom oppfattelse og utførelse går lyder gjennom et komplisert nettverk og blir analysert i forhold til bl.a. tone og rytme. Andre områder i hjernen involveres også, og gjør at musikken vi hører vekker følelser i oss og gjenkjennes dersom vi har hørt den før.

 

Hjernen har et visst antall hjerneceller (nevroner) som er organisert i nettverk. Ved læring og minnedannelse økes ikke antall nevroner, men antallet forbindelser mellom dem økes og forsterkes. Problemløsningsevne er evne til å assosiere og overføre tidligere erfaringer og ervervet kunnskap til nye problemer man presenteres for. Aktiviteter som stimulerer til utvikling av hjernecellenettverket øker hjernens assosiasjonsevner.

 

Det er gjort studier på hvordan musikkundervisning virker terapeutisk blant flere pasientgrupper. Musikk virker gunstig på kommunikasjon hos barn med autisme og har positiv effekt ved dysleksi. Det er vist at fonologi og staving, men ikke lesing ble bedre hos barn med dysleksi som gjennomgikk musikkundervisning. Musikkopplæring er et multisensorisk verktøy som bedrer utvikling av auditive evner og motorisk kontroll (1).

 

Opplevelse av mestring er en viktig faktor i utvikling av selvbilde og sosiale evner hos barn. Selvtillit, selvinnsikt og gode kommunikasjonsevner betyr mye for funksjonsnivå i voksen alder. Hos barn med lærevansker, atferdsforstyrrelser, lette grader av autisme og mental retardasjon er det ofte mangel på mestring som preger skolehverdag og sosial omgang med jevnaldrende. Mangel på mestring kan skyldes språklige vansker, atferdsvansker, sosiale vansker eller emosjonelle vansker (2). Stadige nederlag er ofte årsak til frustrasjon og nedbrutt selvbilde. Når man til stadighet mislykkes, er det lettere for å gi opp på nye utfordringer.

 

Å lære spille et instrument øver konsentrasjon, assosiasjonsevner, finmotorikk, oppfattelse av lyd, og samspill med andre øver ikke-verbal kommunikasjon. Musikk er veldig ofte lystbetont, og kan være en inngangsport til læring. Det å kunne spille et instrument gir en stor mestringsfølelse, også underveis i læringsprosessen.

 

 

1. Dyslexia and Music From Timing Deficits to Musical Intervention, Overy, K. Ann N.Y. Acad. Sci. 999:497-505 (2003).

2. Sammenheng mellom språk og atferd? Rapport fra et pilotprosjekt.

Løge, IK og Thorsen, AA